RoarPosted by Roar Nerdal Fri, October 16, 2009 18:50:14Redaktør i Journalisten, Helge Øgrim, skriver en kommentar om Maradona og hans utblåsing etter at Argentina kvalifiserte seg til VM med et nødskrik.
http://www.journalisten.no/story/59177 Øgrims kommentar.
http://www.youtube.com/watch?v=eBOS0LXt33Y Maradonas utblåsing - tekstet på engelsk.
Øgrims poeng er at medier skal gjengi det en maktperson som Maradona sier, uten å forskjønne virkligheten. Det er enkelt å si seg enig med Øgrim.
Lucio Flavio Pinto er en brasiliansk journalist som tilbringer mer tid i rettssalen enn foran pc-en. Han utgir et lite blad, men som irriterer de mektige i Amazonasområdet og blir stadig anmeldt, truet og utskjelt. En dag fikk han et brev fra en guvernør. Brevet åpnet slik:
”Lucio Flavio. Hvorfor tar ikke du og suger rasshølet til hora som fødte deg?”
Pinto trykket brevet i sin avis. Senere er det gjengitt i en bok. Pintos poeng er at verden trenger å se hvordan maktmennesker oppfører seg, og hva de sier også når pennen er lagt bort eller mikrofonen slått av.
Guvernøren ble selvsagt rasende. Han trodde aldri at noe så grovt ville komme på trykk. Pinto trykket hele innlegget fra guvernøren, og det regnes som noe av det groveste som er satt på trykk i Brasil. Jeg tror neppe noen norske medier ville gjengitt et slikt innlegg i sin helhet. Dette er bannskap av høy kvalitet, og mest egnet til å skaffe seg trøbbel for den som er interessert i å lære noen nye gloser.
Samtidig er brasiliansk-portugisisk dagligtale full av bannskap, og full av metaforer som er umulig å forstå dersom det oversettes ord for ord.
Det er ikke tvil om at Maradonas uttalelse var oppsiktsvekkende når han sitter på en pressekonferanse med hele verden til stede. Språkbruken hører ikke hjemme i en slik setting.
Men det jeg lurer på er om Maradonas skjellsord er så oppsiktsvekkende i forhold hva som er normal "slæng".
Jeg kan ikke nok argentinsk-spansk til å vite dette. Men uttalelsene til Maradona ble overført tekstet på brasiliansk tv, der banneordene bare ble antydet (som i f.. i he..)Og programlederne knakk sammen av latter.
President Lula uttalte for en stund siden offentlig at noen kunne "sifu" (sifu=se foder på godt norsk fuck yourself). Men Lula blir oftere kritisert for at han ikke bøyer verbene riktig eller uttaler ordene feil. (Eliten liker ikke at en president snakker som folket.)
Norske medier slo det stort opp opp da Chelsea-trener Mourinho utbrøyt spontant fra benken om en dommeravgjørelse: "Filho da puta (Horesønn)". Mellom mine venner er filho da puta en slags æresbevisning på linje med hæstkuk. Og like oppsiktsvekkende som om Nils Arne Eggen skulle ha sagt fan. Tenk bare på hva som ville ha skjedd om utenlandske tv-stasjoner hadde tekstet "Rorbua?"
God bannskap og kreativ utskjelling settes pris på i Brasil.Språk handler ikke bare om ord. Det handler også om kunnskap om kultur, geografi, historier og personer. Dette er kunnskap som norske medier nedprioriterer. Når kjappe saker oversettes under tidspress fra argentinskspansk via engelsk til norsk under kraftig tidspress, da forsvinner kunnskapsformidlingen.
Og vi sitter igjen med inntrykket av at Maradona er en vulgær person, en snøffel, eller som det heter på fotballspråket: "et skikkelig rasshøl".
Jeg vet ikke. Men kommentarer i brasilianske og argentinske medier tyder på at språkbruken ikke var så uvanlig i en muntlig tradisjon.
Men pass deg dersom en brasilianer kaller deg "din utakknemlige hjort."
Det er grovt det. Nesten det groveste som står på trykk i dette innlegget.
VibekePosted by Vibeke Knoop Rachline Sat, October 03, 2009 17:19:32Franske nettsteder og blogger renner over av innlegg etter at den polsk-franske filmskaperen Roman Polanski (76) ble arrestert i Zürich og nå risikerer å bli utlevert til USA. Polanski er hot, på alle måter. Selv om de aller fleste synes det er riktig at han må stå til rette for sin forbrytelse, selv om den ble begått i 1977, har filmskaperen også mange forsvarere.
Hva kommer det av at franskmenn er så utrolig opptatt av denne saken? Faktisk nesten like mye som i Los Angeles, der Polanski for 32 år siden hadde sex med en 13 år gammel jente, Samantha. Klar voldtekt, mener Samantha og aktoratet. Hun ble dessuten drukket full og dopet. Selv har han bare tilstått sex med mindreårig. Begges advokater hadde nesten kommet frem til et typisk amerikansk forlik da han ble redd for å måtte tilbringe det meste av livet bak murene og flyktet fra USA.
Frankrike tok imot filmskaperen med åpne armer. Her synes man synd på ham. Selvsagt etter det fryktelige drapet på hans første kone, Sharon Tate (Charles Mansons disipler), men også fordi franskmenn flest ikke har like klare aldersgrenser for seksuell omgang med unge damer. Eller gutter. Samtidig har man svært høye tanker om kunstnere, og da selvsagt av så stort format som den kommende Oscarvinneren Polanski. Kulturminister Frédéric Mitterrand var først meget sjokkert over arrestasjonen, og antydet at det måtte være noe i veien med USA - før han slo full retrett. Han har kanskje ikke vært statsråd lenge nok, til å vite hva man kan si.
Den jevne franskmann er ikke på samme bølgelengde. De fleste innleggene på internett mener Polanski endelig får det han fortjener.
Men hva sier så offeret selv, Samantha? I dag avslører Associated Press at hun og Polanski kom til - økonomisk - enighet i 1993, men at han tre år senere fremdeles skyldte henne 604, 416,22 dollar, med renter.
Uansett vil Samantha ikke for noen pris ha saken opp igjen. Hun er 45, gift, har barn, og skyr mediene. Men i USA blir en slik sak aldri henlagt. Mye tyder på at hennes ønske ikke vil bli hørt.
SolveigPosted by Solveig Langmoen Kalbakk Sun, September 13, 2009 21:21:3450 kvinner er hittil i år drept av nære familiemedlemmer i Spania.
Sjalusi, arbeidsledighet og gammeldags kjønnsrollemønster er viktige bakgunnsstikkord.
Spanske kvinner drepes i større grad enn før. Av sine nærmeste. Som oftest ektemann, eller eksmann, ekskjæreste eller sønner. Drapene kommer oftest i en opphetet situasjon, der ordene ikke lenger strekker til for å løse konflikten.
Spanske samfunnsforskere antar av den stigende arbeidsledigheten har noe av skylden. I større grad enn tidligere har kvinnene i familien overtatt hovedforsørgeransvaret med sine deltidsjobber siden mannen er blitt arbeidsløs. Mannen mister dermed sin autoritet som familieforsørger. At skilsmisser er blitt mer akseptert i det katolske Spania, gjør også sitt til at mannen mister sin posisjon i familien.
Mannsrollen er i ferd med å endres, men mennene vet ikke hvordan de skal takle den.
Vi hørte nylig om et eksempel der voksne sønner terroriserer sin mor, som har stilt hjemmet sitt til disposisjon, og det eneste kravet er at de holder det i orden.
– Hore! Hurpe! Jævla kjerring!
Skjellsordene hagler. Naboer har klaget over støy. Leiligheten flyter over av oppvask og rot. Og mor finner seg i det, i frykt for mer håndgripelige represalier.
Nordiske menn er populære blant spanske kvinner. Ikke fordi de er høye, blonde og blåøyde, men fordi de behandler kjæresten med respekt.
RagnarPosted by Ragnar Skre Fri, August 07, 2009 13:56:11
Lørdag kveld pleier georgierne å stå langs gatene og snakke med hverandre. Men denne lørdagen er Dadiani Street i den lille landsbyen Ingiri vest i landet nesten tom. Befolkningen er inne i en bitter strid om en kollektiv strømmåler. Ti familier som har fått strømmen sin kuttet anklager selskapet Energo-Pro for svindel, men selskapet insisterer på at regningen er riktig.
30 prosent av georgierne er fortsatt nødt til å bruke kollektive strømmålere, noe som medfører store problemer over hele landet.
-Det er en psykisk belastning. Vi tenker på hvordan vi skal takle vinteren uten strøm, sier Tengiz Patsatsia, som bor i et av husene som brått mistet strømmen 12. mai i år, til tross for at han og de andre er sikre på at de har betalt.
Ifølge energianalytiker Gia Khikhasjvili er problemet utbredt over hele landet. Det startet i 2006, da Energo-Pro, et selskap med base i Tsjekkia, kjøpte det statseide distribusjonsnettet i hele Georgia unntatt regionen Kakheti og hovedstaden Tbilisi. Det forsyner dermed ca to tredeler av befolkningen.
Men fordi de gamle målerne fra sovjettiden ble regnet som upålitelige, installerte man kollektive målere, som omfatter et helt nabolag, gjerne 50 husstander. Det skulle bare være en midlertidig løsning, men de kollektive målerne har blitt stående mange steder, og skaper indre splid mellom naboer og beskyldninger om at penger underslås av selskapets ansatte.
Landsbyen Ingiri ligger like ved småbyen Zugdidi ved grensa til Abkhasia. Her dekker måleren ”Feeder N127” 52 hus. Naboene brukte ifølge David Patsatsia sitt eget system for å fordele regningen seg i mellom; basert på de gamle målerne. Så ble pengene samlet inn av en tillitsvalgt, som så ga dem til en representant for Energo-Pro.
-Men hver måned merket vi at regningen ble større og større, selv om vi er sikre på at vi betalte, sier han.
Naboene begynte å mistenke svindel. En teori mange av dem tror på er at pengeinnkreveren fra Energo-Pro har tatt deler av pengene i egen lomme. De synes det er rart at selv om de etterhvert bygget seg opp en stor gjeld ble likevel ikke strømmen kuttet, og tror at den utro tjeneren betalte en annen i selskapet for å la være å kutte strømmen deres, for slik å holde svindelen gående lengst mulig.
Kjøpte seg fri
Høsten 2008, da gjelden hadde vokst til 14 000 kr, foreslo selskapet at hver husstand skulle betale 400 kr for å komme fri fra gjelden. De fleste betalte, slik at det av de opprinnelige 52 husene, nå bare var 12 igjen som hadde gjelden hengende over seg. Resten var gjeldfri, og Energo-Pro installerte tre nye målere for dem i såkalte seksjoner.
Men de som ble igjen med gjelden hevder en hemmelige avtale ble inngått, slik at all gjelden – 14 000 kr – ble overført til dem. Den dukket ihvertfall opp på neste regning, og hadde i mai i år, da strømmen ble kuttet, vokst til over 21 000 kr.
En av de 12 klarte å få igjen strømmen via en egen avtale, og en annen familie fikk strøm fra en nabo, så nå er det ti familier som sitter i mørket denne lørdagskvelden. Blant dem er to kvinner på 95 og 97 år.
Men det er enda verre. Regningen som de ti familiene sitter igjen med etter at naboene tilsynelatende kjøpte seg fri, inneholder navn på personer som ingen har hørt om, og noen som bor andre steder i bygda. Tengiz Patsatsia viser fram regningen og peker ut 11 navn han mener er feil, av i alt 23.
-Jeg vet at jeg har betalt, men nå er jeg uten strøm, sier en kvinne i den mørklagte bakgården.
-Alt jeg vet er at en fra vårt nabolag ga pengene til mannen fra Energo-Pro. Men hvor de ble av, vet vi ikke, sier hun mens naboene sitter og hører på i totalt mørke.
Plutselig kommer en mann fra andre side av veien inn porten.
-Selskapet beregnet gjelden, og de som betalte de 400 kronene ble fri, mens disse som sitter her, ikke betalte, sier han, og sikter til gjeldssaneringen i oktober 2008. Så forsvinner han ut porten igjen, til hissige protestrop fra de som sitter rundt.
-Hvordan klarer dere å samarbeide med de som bor på andre siden av veien?
-Selv om vi er i konflikt er vi fortsatt naboer, sier Nana Gurtskaia. Men en av de andre er uenig og sier han ikke regner de som ikke hjelper dem som naboer.
På den mørklagte siden av Dadiani Street samler barna seg om kvelden rundt noen få tv-apparater drevet på strømaggregat. Folk hjelper hverandre som best de kan, men bensinen er for dyr til at dette er en langsiktig løsning. Mangelen på kjøleskap tar på. Over tid bygger det seg opp en misstemning mellom de to sidene av gaten.
-Energo-Pro bruker press mellom naboer som en kollektiv avstraffelse, sier Lili Sjadania.
Tengiz Patsatsia anklager Energo-Pro for svindel, men mener det ikke vil nytte å gå rettens vei.
8 000 kr forsvant
Talsperson for Energo-Pro Tamuna Dograsjvili avviser landsbyboernes anklager.
-Ingen ansatt har rett til å ta penger fra kunder. Kundene må betale i kassen ved selskapets service sentre. Hvis noen kunde har konkrete anklager må vedkommende legge fram bevis og selskapets ledelse vil iverksette tiltak, skriver hun.
Hun hevder regningen er korrekt, og tilbyr folk i Dadiani Street å komme til selskapets kundesenter, hvor eventuelle uklarheter vil bli oppklart. Eller hvis de ønsker det kan de gå til retten, skriver hun i en e-post.
Men de som er uten strøm har så liten tillit til rettssystemet i landet at de ikke engang har vurdert den løsningen.
-Dessuten vet politiet om det. Dette er en politistat, sier Tengiz Patsatsia.
I stedet lanserer han og de andre strømløse en kampanje den 6. juli i Zugdidi, og holder forhandlinger med strømselskapet i ukene etter. Strategien ser ut til å ha virket, for brått kommer det beskjed om at Energo-Pro har senket kravet med 8 000 kr til ca 12 000. David Patsatsia sier at president Saakasjvili selv har vist interesse for saken og bedt den regionale guvernøren hjelpe. Men hva som har skjedd i kulissene tør han ikke spekulere i.
Ingen kontrollinstans
Som et såkalt framvoksende marked byr Georgia på muligheter for rask gevinst for investorer utenfra. Men det er og fare for å bli medansvarlig for ganske alvorlige samfunnsproblemer. Selskaper uten en god nok selvdisiplin og corporate responsibility vil dessuten ofte benytte seg av at rettssystemet ikke fungerer.
Norge har i fem år samarbeidet nært med både justisdepartementet, påtalemakten, politiet og dommerne i Georgia om stadig nye ”reformer” som de fleste georgiere ikke tar alvorlig, og opposisjonelle tror bare er PR-triks overfor vestlige land. Rettssystemet har fortsatt svært lav tillit i befolkningen, og det kan spørres om ikke Norge har en del av ansvaret for den sørgelige tilstanden.
Da det statlige strømnettet i Georgia ble kjøpt av selskapet Energo-Pro i 2006 lovet det å få på plass individuelle målere i løpet av et par år. Men fortsatt er 30 prosent av befolkningen tvunget til å leve med de kollektive målerne, de fleste på landsbygda.
David Ebrelidze, som var energiombudsmann før posten ble lagt ned, mener problemet er at det ikke finnes en kontrollinstans som kan gå strømselskapet etter i sømmene og sjekke hvordan de regner ut hvor mye hver husstand skal betale. Den vanligste metoden er basert på gulvareal. Det er mangelen på objektive standarder som skaper nabokrangler over hele landet.
-Problemene kommer ikke til å bli løst før man har installert individuelle målere, for kollekvite målere kan ikke være rettferdig, sier Gia Khukhasjvili, som og peker på at det er ukjent hvem som eier Energo-Pro. I Georgia er det ikke et ”Brønnøysundregister” hvor man kan slå opp og se hvem som eier et selskap. Mange tror at det egentlig står russere bak, og at det er en slags skjult imperialisme.
Det stilles og spørsmålstegn ved hvorfor de hemmelige investorene fikk kjøpe nettet for bare 132 USD, når anbudet lå på 312 mill USD. Slikt fôrer spekulasjoner om korrupsjon.
Strømmen tilbake
Kanskje blir det en bedring. Etter at saken ble tatt opp av den georgiske avisa Rezonansi, lover nå Energo-Pro å sette fart på arbeidet med å installere individuelle målere, og vil ifølge Dograsjvili bruke 50 millioner USD til dette i år.
Folk i Dadiani Street har fått en ny avtale om nedbetaling over mange måneder, og fikk torsdag 7. august endelig tilbake strømmen.
Men folk er fortsatt splittet av det som har skjedd.
-Vi hadde nettopp en krangel med de på andre siden. Noen ropte til hverandre. De som har strøm spør hvorfor vi driver en kampanje. Situasjonen er uforandret. Folk snakker ikke med hverandre lenger, sier han.
SolveigPosted by Solveig Langmoen Kalbakk Sat, July 04, 2009 03:08:47Spania har vært versting innenfor EU i arbeidsledighet i år. Skikkelig versting. 18 prosent er ikke hyggelig. Langt over de øvrige i EU-klassen.
Både i mai og juni har tallene pekt andre veien. Statsminister Zapatero gleder seg.
Regjeringen i Spania har satt inn betydelige midler i sysselsettingstiltak. Hver kommune har fått midler i henhold til folketall. Prosjekter, som ellers ikke ville ha blitt gjennomført, skal kunne finansieres gjennom gavepakken.
Mennesker i lokalmiljøet er ikke fornøyd med hvordan pengene brukes. De benyttes i noen grad til å bygge monumenter over sittende ordførere, klager opposisjonen. Uansett skjer det stadig nye ting i lokalmiljøene. Også til beste for befolkningen.
De virkelige tallene viser uansett at færre er ute på søking i arbeidsmarkedet nå. Ved utgangen av juni.
Økonomer forklarer nedgangen med økt sysselsetting i sesongbetonte sektorer.
Selv tror vi kanskje at mennesker som ikke lenger har noe å hente ved å melde seg arbeidsledig har sluttet med det, og dermed medvirker til at statistikken peker i positiv retning.
BirgitPosted by Birgit Vartdal Wed, July 01, 2009 15:29:49
Kommunikasjonsansvarlig
Mike Walker (fra venstre) og
forskningsdirektør Markus Knigge
i Pew Environment Group.
EUs fiskerisubsidier er brukt til å finanisere
ulovlig fiske og til overfiske av den kritisk truede makrellstørja i
Middelhavet. Nesten halvparten av alle pengene går til Spania.
For første gang
er detaljert informasjon om hva EUs fiskerisubsidier er brukt til gjort
offentlig i en søkbar database. En
analyse av tallmaterialet avslører at pengene i liten grad kommer miljøet i
havet til gode.
- I stedet for
å oppmuntre til bærekraftige fiskerier, har subsidiene bidratt til å øke
overkapasiteten i den europeiske fiskeflåten og til overfiske av verdifulle
fiskebestander. Det mener Markus Knigge. Han er
forskningsdirektør i miljøorganisasjonen Pew
Environment Group. Sammen med aktivistene og journalistene i EU
Transparency, lanserte han nylig Internettsiden www.fishsubsidy.org. EU Transparency står
også bak www.farmsubsidy.org, en
lignende Internettside som tar for seg mottakere av landbruksstøtte fra EU.
4.4 milliarder euro
På www.fishsubsidy.org kan interesserte
studere hva til sammen 4.4 milliarder euro, som ble utbetalt mellom 1994 og
2006, gikk til.
I følge Knigge
og Jack Thurston fra EU Transparency, dokumenterer databasen at tre fartøyer på
Greenpeace sin svarteliste over båter som har vært involvert i ulovlig fiske
fikk pengestøtte fra EU. I tillegg viser tallene at flåten som fisker etter makrellstørje
i Middelhavet fikk nesten 17 millioner euro for modernisering og nybygg til
tross for at denne fiskebestanden er en av de mest truede og kommersielt utnyttede
i verden. Hele 48 prosent av alle
utbetalte midler gikk til Spania. Den nest største mottakeren var Italia som
fikk ti prosent av støtten. Videre viser tallmaterialet at 18 av de 25 båtene
som mottok mest subsidier er spanske. 21 av de 25 mest subsidierte havnene
ligger også i Spania.
Mens man i
Spania brukte mesteparten av støtten til å bygge nye båter, brukte andre land
til sammenligning det meste av pengene til å redusere fiskeflåten. Enkelte
andre land har likevel vært rause med moderniseringsmidler. I Danmark fikk noen
båter støtte til modernisering mer enn elleve ganger.
Reform på gang
EU startet arbeidet med å reformere sin felles
fiskeripolitikk i april. Da
offentliggjorde Europakommisjonen en grønnbok
hvor de går langt i å innrømme at den politikken som er blitt ført til
nå har vært mislykket. Overkapasitet i fiskeflåten ble utpekt til å være en av
hovedutfordringene. Konsekvensene er alvorlige: 88 prosent av fiskebestandene i
EU er overfisket. I mange fiskerier fortsetter en likevel å fiske to til tre
ganger mer enn fiskebestandene kan bære.
- Vi tror denne
Internettsiden kan bli et viktig hjelpemiddel i denne reformasjonprosessen. Den
bidrar til å gi de involverte parter mer bakgrunnskunnskap for diskusjoner om
hvordan fiskerisubsidiene skal brukes, sier Markus Knigge.
Tilbakesteg
Internettsiden
er resultatet av ett par års arbeid med å kvalitetssikre data offentliggjort av
Kommisjonen. Jack Thurston roser Kommisjonen for samarbeidsviljen, men beklager
at EU fra 2007 har overlatt ansvaret med å offentliggjøre detaljer omkring
bruken av fiskerisubsidiene til hvert enkelt medlemsland, uten at de har fått
klare retningslinjer for hvordan dette skal gjøres.
- Dette er et
stort tilbakesteg som vil gjøre det mye mer kostbart og tidkrevende å gjøre
lignende analyser i framtida, sier han.
SolveigPosted by Solveig Langmoen Kalbakk Wed, May 13, 2009 20:31:334 millioner arbeidsløse – 17,4 % - mer enn det dobbelte av
gjennomsnittet i øvrige EU-land.
Dette er de dystre fakta ved utgangen av mars 2009.
Arbeidsledigheten steg med 802.800 i 1. kvartal i år. Det er den høyeste kvartalsvise
stigningen på 30 år.
Bygg- og anleggsbransjen er hardest rammet etter at
byggeboomen fikk en brå slutt i løpet av fjoråret. Ledigheten rammer i sin tur
andre yrkesgrupper, først og fremst servicenæringen.
Den spanske regjeringen har etter hvert kommet med
tiltakspakker. Hver kommune i landet har fått sysselsettingsmidler til
igangsetting av prosjekter som skal skape midlertidige arbeidsplasser. En
kommune som Torrevieja på Costa Blanca, med rundt 100.000 registrerte
innbyggere, har mottatt rundt 25 millioner euro. De foreløpige beregningene
tilsier at prosjektene som skal igangsettes i denne kommunen vil skape 1500
jobber, først og fremst i byggebransjen.
Denne uken har statsminister Zapatero lagt på bordet rundt 1
milliard euro bare til turistindustrien. Bilindustrien får også sitt. I tillegg
skal små og mellomstore bedrifter få skattelette hvis de beholder, eller øker,
antall ansatte.
Arbeidslediges vilkår
De arbeidsledige i Spania får 70 % av lønnen i
arbeidsledighetstrygd de første 6 månedene. Deretter 60 %. Varigheten avhenger
av hvor lenge ansettelsesforholdet har vart. Maksimal tid er 24 måneder. Så
skal det også bemerkes at det ikke er uvanlig at arbeidstakere bare har
kontraktfestet noen få arbeidstimer per uke. Det koster nemlig skjorta i
avgifter å ha folk ansatt på heltid. Dermed blir også trygden tilsvarende
lavere.
Har man arbeidet i 12 måneder hos en arbeidsgiver, får man
rett til én måned arbeidsledighetstrygd.
Når de pengene tar slutt, kan man få 350 euro i sosial
stønad i tre måneder. Så er det slutt.
Kirken og andre veldedighetsorganisasjoner har allerede
igangsatt kampanjer for å samle inn penger til de som lider mest. Og det vil
bli mange etter hvert. Ledige utviser dessuten stor kreativitet i å skaffe seg
inntekter. Vi har registrert tilbud på kroppsdeler, diverse kriminalitet og
tigging, blant annet. Det er stor grunn til å tro at nøden gjør at mange tyr
til midler de overhodet ikke kunne tenkt tanken på tidligere. Narkotikasmugling
og salg er ett eksempel. Spania er et stort mottakerland av narkotiske stoffer
fra Sør-Amerika.
Hvordan spansk arbeidsliv fungerer
Blir man syk, har man mulighet for sykepenger i 18 måneder.
Dette utgjør 60 % av lønnen. Det samme gjelder her, som med
arbeidsledighetstrygd, at grunnlaget utgjør de inntektene som er oppgitt til
myndighetene.
Man har 30 feriedager i året + 14 dager til lokale eller
nasjonale fiestas. Alle offentlige feriedager/fiestaer som faller på en søndag,
blir lagt til mandagen etter.
Kvinner får 16 ukers fødselspermisjon.
Minstepensjonen i Spania er for tiden 840 euro.
Har man først klamret seg til en kontrakt og en fast jobb,
er man sikret. Får man oppsigelse er nemlig arbeidsgiver forpliktet til å
betale lønn i inntil tre år. Dette avhenger selvfølgelig av hvor lenge
vedkommende har vært ansatt.
Ordningen medfører et usedvanlig slapt forhold til jobben.
Produktiviteten generelt i spansk arbeidsliv er lav. Dette må utgjøre en alvorlig trussel mot velferd og
konkurranseevne for landet som helhet.
Samtidig har spanjolene en velsignet avslappet holdning til
det meste. Som antakelig er forklaringen på den relativt høye levealderen etter
hvert. Menn lever i gjennomsnitt 76,96 år, og kvinner 83,48.
Snaue 30 år etter Francos død er demokratiet Spania utsatt
for sine største utfordringer på mange år. Hvorvidt sosialistregjeringen får
fortsatt tillit etter finanskrisen, gjenstår å se.
BirgitPosted by Birgit Vartdal Wed, May 13, 2009 15:20:37Et nytt verktøy på Internett vil gjøre det lettere for journalister, velgere og andre interesserte å finne ut hva EU-parlamentarikerne egentlig står for.
Ved hjelp av heimesiden VoteWatch.eu, kan du enkelt finne ut hvordan de har stemt i ulike saker, hvor flittige de har vært til å møte opp til plenumssamlinger, og hvor lojale de har vært mot heimlandet eller partigruppen sin. Databasen inneholder også statistikk over hvor aktive de har vært ellers med å holde tale, stille spørsmål eller skrive rapporter. En kan velge å studere en representant, et medlemsland, en partigruppe eller ulike politikkområder.
- Europa trenger et sterkere demokrati. Vi vil gjøre de politiske prosessene mer gjennomsiktige, sa prosjektansvarlig Sara Hagemann fra European Policy Centre (EPC) ved lanseringen mandag.
Jana Mittermaier, fra Transparency International, la til at åpenhet er det beste våpenet i kampen mot korrupsjon.
Initiativtakerne bak Votewatch har planer om å utvikle heimesiden til også å inkludere statistikk om hvordan medlemslandene stemmer i Ministerrådet
Les mer om saken her
